Per Ebbesen kommenterte:
“Hva med uteliv, restauranter, pubber, kroer, barer? Dere har jo allerede ødelagt Byparken og Rådhuset som var de mest populære stedene og de mest innbringende stedene når det gjelder kroner inn i kommunekassen. Folk gidder jo ikke gå ut lenger p.g.a det ikke er noe sted å gå ut på. Nå skal altså alt utelivet dras opp i de fredede og rolige omgivelsene som folk bor i. Hva med Gjemselund som dere har investert så mange millioner kroner på for å trekke publikum på? Burde det ikke være nærliggende å tenke på at det publikumet vil ha noen steder i sentrum å gå ut på og feire seier eller nederlag. Min mening sammen med mange andre er at behold Rådhusbygningen og rust opp restauranten slik den var og få den i drift som en Stjernerestaurant den engang var.Vær så snill, ikke ødelegg noe mer historie nå.”

Det er flott med engasjement og meninger. Det er også flott med forskjellige meninger og oppfatninger.

Per Ebbesen har helt rett i at Kongsvinger trenger et bedre tilbud med tanke på uteliv, flere møteplasser for mennesker. Det er nettopp dette vi forsøker å legge til rette for. At det skal bli mer attraktivt å besøke bysentrum, helst for folk i alle aldre med de forskjellige behov dette innebærer.

Etter mitt skjønn er vi i ferd med å få en enda bedre bypark enn tidligere ved at vi har forlenget den ned til elva. Vi har fått bygd et flott bibliotek. Vi er i ferd med å få bygd ferdig strandpromenaden helt til Sæter. Alt dette universielt utformet slik at også våre innbyggere med funksjonshemminger kan benytte seg av disse tilbudene. Om sommeren har vi begynt å pynte litt opp i byen. Vi har fått et flott område foran stasjonen, og vi skal rive bygningene øverst i Glommengata unntatt det øverste bygget.

Et av de viktigste tiltak vi nå ser mulighet for å gjennomføre er å bygge et nytt regionalt kulturhus, som jeg tror vil bli et flott møtested for de aller fleste.

Dette er slike tiltak som en kommune har ansvar for å gjennomføre. Dette handler om å legge til rette.

Det er IKKE et kommunalt ansvar å drive restauranter, puber, barer med mer. Derimot er meningen at gjennom de tiltak vi gjennomfører slik jeg har beskrevet medfører at bysentrum blir mer attraktivt og mer besøkt. Dette vil gjøre det mer lønnsomt å starte opp med den type forretningsvirksomhet som du nevner.

De siste årene Rådhusrestauranten var i drift, ble den lite besøkt og var ingen inntektskilde for kommunen, tvert i mot en utgiftskilde. Og det er et ordtak som heter: alt til sin tid.

Helt til slutt vil jeg takke Per Ebbesen for hans synspunkter. Vi trenger flere som han som sier fra og gir uttrykk for sine synspunkter. Også må vi vel alle ha lov å være litt uenige i blant?

Et nytt regionalt kulturhus har lenge stått på den politiske agendaen her i Kongsvinger.  Men tross ulike forsøk, har det hver gang vist seg å være et for stort løft. Vi måtte derfor lete etter andre grep og søke etter samarbeidspartnere og synergier. Løsningen på partnerskapet ble et felles utbyggingsselskap mellom den lokale KB-gruppen og Kongsvinger kommune – Kongsvinger Park AS. Løsningen på synergiene ble et felles prosjekt mellom kulturhus, hotell og rådhus.

Et enstemmig formannskap gikk denne uka inn for å jobbe videre med det foreliggende skisseprosjektet.  Som maksimal økonomiske ramme for prosjektet som nå tilrås til kommunestyret ligger:
•    Kulturhus til inntil 210 mill. kroner
•    Rådhus til inntil 155 mill. kroner
•    Bytorg til inntil 13 mill. kroner

Samlet investering blir maksimalt 378 mill. kroner. Det skal arbeides med å redusere kostnaden ytterligere 10 %.  Kommunen skal eie kulturhuset og rådhuset. Kontraheringen av entreprenør skal skje etter anbudskonkurranse. I tillegg skal det bygges hotell i regi av Kongsvinger Park AS eller framtidig hotelldriver. Hele prosjektet skal være i front når det gjelder universell utforming, miljøsertifisering og energibruk.

Finansieringen vil i skje med egenkapital/tilskudd på 95 mill og med låneopptak på inntil 283 mill. kroner. Kongsvinger kommune har fra før 460 millioner i formålsgjeld – en gjeld som etter dette vil øke betydelig.  Hele investeringen for utvikling av rådhuskvartalet er finansiert utenfor økonomiplanen for 2010-2013. På grunn av betydelige utgifter og påkostningsbehov til dagens rådhuslokaler, blir økningen i de årlige rådhuskostnadene minimale. Det store løftet er kulturhuset som vil øke de årlige utgiftene med nesten 6 mill. kroner i forhold til dagens Rådhusteater.

Hvorfor gjør vi dette? Hele kommunestyret vedtok i oktober en strategi for samfunnsutviklingen i Kongsvinger framover.  Et overordnet mål er å få til befolkningsvekst. En offensiv byutvikling som knytter sammen sentrum Syd med det moderne bysenteret som nå vokser fram på nordsida og videre mot Øverbyen/Festningen, er en sentral satsing i dette. Rådhuskvartalet er en fortsettelse av utbygginga av Sentrumsskolen/biblioteket og skal videreføres via Haugekvartalet mot utbyggingsplanene for Kongssenteret. Totalt kan det på denne aksen bli investert 1,5 milliarder kroner i løpet av noen få år.

Kultur og opplevelsesnæringene er viktige vekstområder framover. Men de representerer også avgjørende elementer i å skape en attraktiv by – både for oss som bor her, befolkningen i nabokommunene, utflytterne og tilbakeflytterne samt besøkende.

For meg som ordfører er det viktig at hele det politiske miljøet i Kongsvinger står sammen om den langsiktige samfunnsutviklingen som vi har staket ut i kommuneplanen.  Og desto hyggeligere er det at vi også kan samle oss om noen av de viktigste tiltakene som skal til for å nå våre mål. Realiseringen av Rådhuskvartalet er et gedigent felles løft for ei positiv utvikling i Kongsvinger og vår region.

Attraktivt sentrum for nye og gamle innbyggere?

Kommunestyret skal 10. desember ta stilling til rådmannens forslag om å bygge nytt kulturhus og rådhus, sammen med et hotell. Formannskapet har i sin behandling bedt om å få nye kalkyler knyttet til utbygging og drift av nytt rådhus og kulturhus. Formannskapet vil vite at kommunen har råd til et slik prosjekt før det eventuelt anbefales videre til kommunestyret.

Kongsvinger trenger nye innbyggere! Det store spørsmålet for Kommunestyret vil være om dette prosjektet gjør Kongsvinger mer attraktivt, slik at de som har flyttet ut ønsker å flytte tilbake og at de som bor her blir boende?

Prioritering

Jeg mener at et nytt kulturhus er en riktig prioritering da dette gir oss et sentrum med mer liv og et høyere aktivitetsnivå med mer bredde. Mer liv (= mer folk som bruker byen) er viktig da det vil bidra til økt næringsutvikling i sentrum (flere restauranter og kafeer). Et høyere aktivitetsnivå med mer bredde er viktig da byen vil ha bedre tilbud til flere! På den måten vil vi i sum få en mer attraktiv by.

Et nytt kulturhus er også en viktig satsning i forhold til barn og ungdom i Kongsvinger. Et kulturhus vil gi flere barn/unge muligheter til å delta i kulturrelatert aktivitet (barneteater, kor, revy, med mer). Et kulturhus vil også gjøre at flere barn og ungdom får mulighet til å oppleve kultur – som teater, film, musikk osv.

Vern og videreutvikling

Vi har satt fokus på aktiv bruk av kulturarven i kommunens strategiske samfunnsutvikling. Prosessen rundt kommuneplanen har vært med og forsterket dette fokuset.

Prosjektet «Byen i skolen – skolen i byen» skaper en ny helhet i Kongsvinger og var starten på å utvikle rådhusplassområdet. Dette inneholder en park som visuelt strekker seg fra Kongsvinger festning til Glomma. Midt i denne aksen ligger det nye folke- og skolebiblioteket og markerer seg både på dag- og kveldstid.

Sentrum videregående skole ligger som en forlengelse av biblioteket og strekker seg bak den ærverdige gamle Sentralskolen som ligger i forlengelse av Rådhusplassen. Slik ivaretar prosjektet gamle tradisjoner, samtidig som lokalene er topp moderne.

Arkitektens skisse til rådhuskvartal

Nå gjenstår å utvikle området med det gamle rådhuset og rådhusteatret i pakt med det som er skapt med parken, skolen og biblioteket i samspillet mellom Glomma og Festningen.

I denne forprosjektfasen har det blitt avklart med riksantikvaren og fylkeskonservatoren at rådhusteatret må bevares.

Arkitekten har da i sitt forslag tatt hensyn til dette. I dette forslaget er det tegnet inn kulturhus, hotell og rådhus omkring rådhusteateret med et glasstak over hele området. Prosjektforslaget ivaretar mulighetene for at lokaliteter i de forskjellige formålsbygg kan benyttes mellom aktørene. Dette gir betydelige synergigevinster for både kulturhus, hotell og rådhus.

Arkitektforslaget knytter denne bygningsmassen til parken, biblioteket, sentrum videregående skole og ikke minst mot festningen. Dermed bygger dette forslaget videre på det vi fikk Statens Bymiljøpris 2009 for.

Og dette forslaget er, etter mitt skjønn, helt i tråd med det som statsråd Solheim sa (noe omskrevet) da han besøkte oss og utdelte prisen:

Man kan ikke bevare alt som er historisk dersom man skal få funksjonelle bysamfunn.

Kommunestyret satser

Kongsvinger kommunestyre er en svært aktiv aktør for å utvikle Kongsvinger-samfunnet. I 2009 har vi bevilget og brukt over 5 millioner på samfunnsutviklingstiltak. Tiltak som kommer alle til gode. Byutvikling, næringsutvikling / gründersatsning, byfest, MGP, rally og innbyggerrekruttering er stikkord for kommunestyrets samfunnsutvikling i 2009. Dette er tiltak som vi gjør til tross for at vi kunne brukt disse pengene på andre områder hvor det også er behov.

Interessant sted å bo

Kongsvinger har vært et samfunn i stagnasjon. Med 2009 som det store ”snor-klipper-året” håper vi at trenden er i ferd med å snus. Vi håper at kommunens offensive satsning blir lagt godt merke til blant kommunens innbyggere og fra de som ser oss utenfra. Vi vil at Kongsvinger skal bli sett på som et interessant sted å bo. Vi er sikre på at det offensive arbeidet vil gi vekst, men vi vet også at vi skulle gjort mer.

Næringslivets bidrag?

I et foredrag i forbindelse med Torsdagslunsjen arrangert av EtablererTorget og Byen vår holdt Terra-sjef Stein Ole Larsen et innlegg. I innlegget kom han men følgende tanke; Hva om Kongsvingers næringsliv hadde bidratt med deler av sitt overskudd for å bidra til vekst og samfunnsutvikling. Tanken kom fra et tiltak gjennomført i Minneapolis og St. Paul i Minnesota, USA hvor alle bedrifter bidro med 5% av sitt overskudd til samfunnsutvikling.

En god tanke!

Umiddelbart vil mange kanskje tenke at det er kommunen som har ansvar for å utvikle Kongsvinger. Ja, er svaret. Men ikke alene. Jeg tror at utviklingen av Kongsvinger kunne blitt mye mer kraftfull hvis flere hadde vært med på å bidra. Bidraget kunne vært knyttet til spesifikke prosjekter – hvor næringslivet selv hadde kontroll over hvordan pengene ble brukt. For eksempel kunne man hatt et spleiselag for å etablere en gourmet-restaurant i Kongsvinger?

Alle til gode

Et bidrag til samfunnsutvikling, kultur, utliv, turisme og utdanning er i seg selv en investering. For klarer man å bygge et vekstsamfunn så kommer det flere folk. Og kommer det flere folk så blir det flere som kjøper varer og tjenester som produseres i Kongsvinger.

Eller?

I dag en bygning som vanskelig kan anvendes til det formål den opprinnelig ble bygd for, og ei heller drives og vedlikeholdes på tilfredsstillende måte. Konsekvensen var dessverre at bygningen forfalt.

I kommunens eie

Av disse grunner havnet Lunderbye Nor til slutt i kommunes eie. Og det må erkjennes at heller ikke kommunen har evnet å finne anvendelse som sikrer drift og vedlikehold etter det storstilte og meget kostbare restaureringsarbeidet på midten av 90-tallet.

Slik situasjonen nå var, ble det vedtatt at man skulle selge bygningen. Det ble gjennomført en takst og bygningen ble lagt ut til salg.

Men høyst beklagelig var det ingen som vurderte å legge inn et bud på bygningen.

To interessenter

Vi sitter nå igjen med to parter, men der ingen av disse vil kjøpe på ordinært vis. Den ene er et barnebarn av Schüssler gjennom Kulturhaven Private Museum A/S og den andre er LHL i Kongsvinger.

Drifts og vedlikeholdskostnader

På grunn av vernebestemmelser er det vanskelig å drifte Lunderbye Nor. Kongsvinger kommunes årlige driftskostnader har vært på omkring kr. 150.000,- mens inntektene har ligget på litt over kr. 10.000,-. I tillegg til dette kommer normalt vedlikehold. I mange sammenhenger anslås dette til å være opp mot syv prosent per år av en bygnings verdi. Gitt en pris på 5 millioner tilsvarer det et årlig vedlikehold på 350.000 i året.

Hva gjør vi så?

Overlater vi bygget for 1 kr. til Kulturhaven Private Museum A/S som har vist at de kan ta vare på slike bygg gjennom et noenlunde tilsvarende bygg i Holmestrand der det drives kulturaktivitet? Kulturhaven Private Museum A/S har følgende visjon for Lunderbye Nor: Å etablere Kulturparken Nor som et mangfoldig kraftsenter for kulturformidling på mange plan.

Eller overlater vi bygget for 11 kr. til LHL i Kongsvinger som ønsker å bruke dette til sin og kanskje andres foreningsvirksomhet? LHL har følgende visjon for Lunderbye Nor: Å skape et mulighetenes hus på Lunderbye Nor. Et sted der frivilligheten kan blomstre og mennesker gi hverandre erfaringshjelp, støtte og pågangsmot i et trygt og uformelt miljø: Lunderbye Nor skal bli et varmt og inkluderende tilholdssted for folk som trenger det.

Utfordringen og konklusjonen

Selv ikke da bygget ble drevet av en stiftelse før kommunen tok over, greide man helt å drive i balanse. Og midler til vedlikehold greide man i hvert fall ikke å skaffe uten at kommunen måtte bevilge det.

Personlig mener jeg at det vil være uforsvarlig av Kongsvinger kommune å overlate drift- og vedlikeholdsansvar for en slik bygning til en forening som LHL, spesielt med den erfaring vi har med drift og vedlikehold av denne bygningen både fra den tid en stiftelse drev bygningen og den tid kommunen har hatt ansvaret.

Som en antydning på kostnader har LHL anslått disse i størrelsesorden til mer enn 1 mill kroner til sammen i de tre første årene.

Derfor anbefaler jeg at kommunen selger til Kulturhaven Private Museum A/S, da erfaring fra tilsvarende prosjekter tilsier at det er de som kan drive Lunderbye Nor på en forsvarlig måte.

Prosjektet Byen i skolen – skolen i byen skaper en ny helhet i Kongsvinger. Det inneholder en park som visuelt strekker seg fra Kongsvinger festning til Glomma. Midt i denne aksen ligger det nye folke- og skolebiblioteket og markerer seg både på dag- og kveldstid.

Sentrum videregående skole ligger som en forlengelse av biblioteket og strekker seg bak den ærverdige gamle Sentralskolen som ligger i forlengelse av Rådhusplassen.

For blant annet dette arbeidet fikk vi Statens bymiljøpris 2009!!

Utvikle og bevare

Men, skal vi stoppe her? Nei, vi må utvikle hele rådhusplassområdet. Og, vi har planer. Spørsmålet er hvordan gjør vi dette?

Planene går ut på å bygge et regionalt kulturhus, hotell og rådhus i det området der rådhuset, kroa og rådhusteatret ligger.

Utfordringen er nok en gang hvordan vi evner på en god måte å kombinere historien med framtida!

Skal vi rive alt og bare bygge nytt?

Skal vi rive noe, og i så fall hva og hvorfor?

Som statsråd Solheim sa (noe omskrevet) da han besøkte oss og utdelte prisen:

Man kan ikke bevare alt som er historisk dersom man skal få funksjonelle bysamfunn.

Godt sagt, synes jeg!

Hva mener jeg? Jeg mener rådhuset bør rives, men jeg er usikker på Rådhusteatret.

Hvorfor bør rådhuset rives?

Det er meget store arealer i rådhuset som vi ikke får utnyttet selv ved en ombygging. Vi får kun unyttet halvparten av arealet! En konsekvens av dette er alt for store oppvarming- eller nedkjølingskostnader – som er lik dårlig miljøregnskap. Det koster også nesten like mye å rehabilitere bygget til moderne krav som å bygge nytt, men driftskostnadene blir større på grunn av det jeg nevnte ovenfor.

For meg er dette de viktigste argumentene. Dersom man skal bevare det på grunn av en historisk verdi eller på grunn av nostalgi skal man i så fall være seg bevisst at dette koster penger som vil kunne gå på bekostning av andre tilbud kommunen skal yte til sine innbyggere.

Et annet poeng, men som for meg ikke er utslagsgivende, kun et ekstra pluss, er at dersom vi river rådhuset får man mye større mulighet for å utvikle dette området sett i sammenheng med den nye videregående skole, biblioteket og parken.

Ikke rive for å rive

Poenget er ikke riv for å rive, men hvordan bygger vi det nye Kongsvinger for framtidas generasjoner samtidig som vi tar vare på det gamle Kongsvinger og det som fortidas generasjoner har bygd.

Hvordan skal vi lykkes med dette?

Se også episode 4 av Kongsvingerfilene, hvor Butenschøn snakker om utviklingen av rådhuskvartalet.

1. I november 2008 åpnet nye Sentrum videregående skole.
2. I januar i år kunne vi klippe snora for Kongsvingers nye storstue – et flunkende nytt bibliotek.
3. I mars var det åpningskonsert på Scene U – kommunens nye arena for barn og unge.
4. For to uker siden var 3000 mennesker til stede da vi åpnet Byparken.

Og nå kan vi feire at vi har fått Statens Bymiljøpris 2009.

Bekreftelse

For Kongsvinger er denne prisen veldig viktig, fordi den viser at vi er på rett vei i arbeidet vårt. Vi kan på ingen måte skryte av at vi har et ferdig opprustet sentrum, men prisen er en bekreftelse på at vi tenker og handler riktig.

Helhet, utvikling og tradisjon

Prosjektet ”Byen i skolen – skolen i byen” skaper en ny helhet i Kongsvinger. Det inneholder en park som visuelt strekker seg fra Kongsvinger festning til Glomma. Midt i denne aksen ligger det nye folke- og skolebiblioteket og markerer seg både på dag- og kveldstid.

Sentrum videregående skole ligger som en forlengelse av biblioteket og strekker seg bak den ærverdige gamle Sentralskolen som ligger i forlengelse av Rådhusplassen. Slik ivaretar prosjektet gamle tradisjoner, samtidig som lokalene er topp moderne.

Vitalisering av sentrum

”Byen i skolen og skolen i byen” er et samarbeidsprosjekt mellom Hedmark fylkeskommune og Kongsvinger kommune. For Kongsvinger kommune har det vært avgjørende at etablering av en ny videregående skole skulle skje i sentrum. Målet var at Sentrum videregående, sammen med biblioteket skulle bidra til en vitalisering av sentrumskjernen.

Biblioteket og skolen har en unik beliggenhet midt i Kongsvinger sentrum med Glomma som nærmeste nabo. Med bibliotek, skole, scene U, svømmehall og rådhusplass vendt inn mot parkområdet/skoleområdet, ligger alt til rette for at dette blir en naturlig møteplass.

Er dette så viktig for oss? Livsviktig vil jeg hevde. Uten gode veier og jernbane frykter jeg at vi som region blir sittende på en «holdeplass» å se på at resten av Norge utvikler seg i rasende fart.

Følg vedtatt plan

Det har tatt uendelig lang tid med rv2, og enda lengre tid vil det ta hvis vi ikke holder tunga rett i munnen i det videre arbeid. Det er store og omfattende prosesser som må gjennomføres før man kan sette spaden i jorda. Vurdering av traseer, folkemøter, politisk behandling, utarbeidelse av reguleringsplaner, konsekvensanalyser, stortingsproposisjoner, undersøkelser av riksantikvar, bevilgninger, og mye av dette må behandles og besluttes i de fire kommunene langs veien, samt de to fylkesstyrene i Hedmark og Akershus.

Å begynne å diskutere en ny trasé nå vil bety at en må igjennom alle de samme omfattende prosessene. Vurdering av en ny trasé er ensbetydende med utsatt byggestart og utsatt sluttføring — og det må vi unngå!

Hvis vi holder oss til det alternativet som er vedtatt (gjennom Skarnes) er vi kommet så langt at vi kan få byggestart fra Kongsvinger til Slomarka etter sommeren neste år. Vi kan komme i gang med planlegging av siste etappe Slomarka til avkjøringa til Gardermoen. Og — med alt ferdigbygg som firefeltsvei i 2016!

Timesavganger

Det må bli timesavganger på Kongsvingerbanen mellom Oslo og Kongsvinger og som kjører på under en time. Dette er fullt ut mulig under forutsetning av at det bygges minst et krysningsspor mellom Årnes og Kongsvinger.

I Nasjonal Transportplan 2010-2019 (NTP) er det «satt av» en tredjedel så mye midler til Kongsvingerbanen, hovedbanen mellom Skandinaviahovedstedene Oslo og Stockholm, som til Narvikbanen! Dette er en utrolig neglisjering av hovedstadsbanen i NTP.

Mange ordførere har kastet seg på bloggtrenden! For de fleste er årsaken at de vil være med å påvirke folks bilde av hva som skjer i samfunnet. For som ordfører sitter man på utrolig mye informasjon – om saker og prosesser – som er av interesse for folk flest.

Jeg ønsker også å bruke bloggen min slik. Jeg vil informere, og jeg vil skape debatt. Det siste er det viktigste ettersom et vitalt samfunn trenger debatt og engasjement!

Som ordfører skal jeg reflektere de politiske vedtak som gjøres i Kongsvinger kommunestyre. Ikke alle vil være enig i det jeg skriver, men da oppfordrer jeg til å ta til motmæle i kommentarfeltet under.

Kjør debatt!